Treningen lar vente på seg

Er på over andre dagen med feber her nå. Skikkelig kjedelige saker, for jeg har slettes ikke tid til å være sjuk nå. Mai dagene er så travle, og i tillegg er det så innmari strålende vær ute. Ser ikke en eneste sky, utenfor vinduet. Vesla mi er også hjemme i dag. Min skjønne jente som fyller ett år om få dager. Hun har øyekatarr, stakkar. - Skulle ønske man kunne overført all sykdom som barna har, over på seg selv. Er verdens verste for en mamma, å se sine fine, små, ha det slitsomt og vondt, under sykdom.

Har holdt meg inne, og gjort minst mulig, siden i går. Det er stressende i seg selv, da jeg bare kan se på alt husarbeidet som ligger der, å skriker etter meg. Det får stå tell. Og hestene har ikke fått trimmet noe disse dagene. De klarer seg, men jeg hadde liksom planer om å spørre den nye treneren min, om jeg kunne ta den første timen hos henne, denne uken. Prøver igjen til helgen. Jeg ble driiitsvett bare av å gå ut med kraftförgrøten til Borken i sta. Så det er virkelig noe som herjer i denna 30 årige skrotten nå. 

Mens jeg sitter inne, er det godt å bare drodle ned noen ord her i bloggen. Har alltid skrivediare, syk eller ikke. Også googler jeg litt rundt etter leverandører på stallinnventarer som dører, vinduer, sluk etc. Venter på at min kjære far skal bli ferdig med detaljene på stalltegningen min, før den kan sendes, og - forhåpentligvis - godkjennes, uten masse mikkmakk. Whish me good Luck - så det kan bli stall her til høsten/vinteren. 

Ønsker alle en fin dag!

ONSDAG / På med salen igjen!

Har ikke rukket å poste noe her, siden treningspasset vårt på onsdag. Mye jobbing og besøk har opptatt resten av dagene mine. 

 

Harry har ikke hatt på seg sal på over ett år, så jeg la den forsiktig på han igjen, før vi skulle ut på gåtur for hånd. Han fikk snuse godt på både salen og sjabraken, før jeg plasserte den rolig og forsiktig på ryggen hans. Han kunne virkelig ikke brydd seg mindre. Gjorden gikk også glatt på, selv om det var en variant med sprangplate på, da dette er den eneste jeg nå har, som går helt rundt den svære magen hans. 

Vi trasket rundt på den vanligvis litt trafikkerte grusveien utenfor oss, og bare koste oss. Min snille samboer kjørte forbi oss noen ganger, med en bil som egentlig bråker litt mye. Harry var så flink! Vi trente mye på å stoppe, og å gå i gang igjen, bare for å kjenne på at matmor alltid har kontrollen. Jeg er også fokusert på at han skal holde seg bak meg, eller maks på siden av meg med mulen, da jeg er lederen hans. Det er viktig, for jeg ønsker ikke en hest på 170 i mkh, som drar avgårde med meg. Det er ikke hyggelig med noen slags hest, i grunn...

Beklager et aldeles nydelig treningsoutfit, men sånn blir det iblant (les: ofte!) oppi skogen her :D 

 

Ernst fikk også en skrittetur, med et leietau rundt halsen. Han er bare godheten selv, og så lettvin. Problemet med han, er at han aldri vil hjem. Han vil helst gå laaaangt av sted, for han elsker å utforske. Verdens søteste og mest sjarmerende ponnitroll. Nå gleder jeg meg til veterinæren får dette "magiske" eksem preparatet, så vi kan starte behandling, FØR denne h*******s knotten kommer for å ødelegge hele sommeren for han.

Borken er fortsatt tynn, stakkar. Men jeg synes desidert han har lagt på seg litt. Har også fått tak i enda et vektøkende for nå, så nå har han tre typer for i bøtta si. Krysser alt jeg har for han om dagen. Han fikk seg en skrittetur på onsdagen hans også, og maken til positiv og sprek hest, tross vekten hans. Ser i hvert fall ikke ut som om han lider, han der. Å utforske en ny sti i skogen, var spennende! 

 

Planen for de nærmeste dagene, er å hente et par innpakkede firkantballer. Så skal alt tømmes ut (les: håndbæres ut i containeren, som er sval og kjølig). Såå skal skilleveggen inn, og flisa på plass. Såååå kan jeg endelig snart ta en tur til min nye trener, som jeg gleder meg vanvittig til! 

Ha en fin dag! 

 

 

 

Der oppe er du

Jeg savner deg, min venn... 

I dag er det 2 måneder siden du forlot denne verdenen, fordi en hissig krefttype hadde valgt akkurat deg. At du aldri kommer tilbake til oss alle som er så glad i deg, er bare ufattelig og forferdelig å tenke på. Den blide, goe jenta og vennen du var - og som du alltid vil være for meg. Du er ikke borte. Du bor trygt og godt innerst i hjertet mitt. Den plassen klarer du aldri å reise fra. 

Du vil aldri bli glemt, og jeg vet at vi møtes igjen en dag. Gleder meg til det. Hvil i fred, min tapre venninne. Jeg skal finne måter å hedre deg på framover. Det fortjener du, for ingen er som du var.

Sov så godt 

Mitt interiør

Elsker barokk/rokokko inspirerte rammer til favorittbildene mine, som skal opp å pryde veggene. Det er noe majestetisk med denne stilen. Å blande innslag av dette, med litt hestelige interiør innslag, og gamle loppis kupp i nyoppusset og lyst hus - det blir desidert vår stil. Litt landlig og romantisk, men ikke så chabby chic. Sistnevnte stil la jeg fra meg for noen år siden, men innslag av denne stilen er innafor. Det er så viktig å skape hjemmet sitt med ting som gir deg noe, og som har en historie å fortelle. Jeg og samboeren takker alltid ja da vi får tilbud om gamle skatter, som har tilhørt noen vi er glad i. 

Her er en av 4 like rammer som jeg kapret til meg, på bruktsalg. Jeg betalte 300,- for alle sammen. I love it!

 

En annerledes sommer for hestene

Og for matmor. 

Hver sommer har alle tre firebeinte venner vært på sommerbeite. I år blir det litt annerledes. 

Ernst blir her hjemme, da sommereksemen hans gjør at han må stå en del inne - til de riktige tidspunkene, mtp knotten - hele sommeren. Og Hurricane (Harry) skal stå her hjemme da han skal i trening, for å bli ridehest iløpet av sommeren. Jeg skal kjøre han titt og stadig til en dyktig trener som ikke holder til så langt unna oss. Gleder meg skikkelig. Og det blir veldig kos å ha dem hjemme, på den faktisk fineste årstiden av dem alle (sett bort fra alle edderkoppene som kommer til å skremme meg halvt i hjel!)

 

Borken reiser til seter`s for å bli fet, som det så fint lyder i eventyret. Han er den eneste som reiser av gårde på beite, for å forhåpentligvis legge på seg. Så krysser fingre og tær for at dette hjelper, gamle gogutten min.

Reiser hesten din på beite? 

 

 

Fantastisk - nå kan stallbyggingen snart starte!

Vi har herved fått innvilget byggelån ifm stallen/uthuset, og det er så fantastisk deilig! 

Stall til hestene mine - som vi egentlig skulle bygge med en gang vi kjøpte bruket - lot dessverre vente på seg, da huset plutselig og uforutsett trengte en omfattende oppussing. Dette har resultert i at kostnaden vi har hatt, på selve huset, har steget litt godt over det vi hadde regnet med. Det var nesten så vi var redd for at banken ikke ville gi oss mer lån. En stor klump i magen, har det vært. For hva er vitsen med et idyllisk småbruk, uten stall - selv om huset er tipp topp nå.

Vi har vært så heldige, å fått FANTASTISK hjelp fra familiemedlemmer og venner, som har stått på i månedsvis og årevis, for å hjelpe oss ferdige med huset, så vi kunne flytte inn (etter en nesten toåring og laaaang byggeprosess). Takket være disse personene, kan vi også prise oss heldige med en god verdiøkning av huset, og derfor kan vi også bygge både stall og verksted nå! To drømmer blir virkelige, og vi er så glade. Tusen millioner takk. Jeg nevner ingen, i redsel for å glemme navn. Dere vet hvem dere er! <3

Nå håååper vi bare at byggesøknads ansvarlige godkjenner søknadene og papirene våre. #krysserfingrene #drømmenevåre #gangnerogsåbarnavåre #hesteliv #hestehjem #stallbygg #mindrøm #stalltegning #hestelykke